torsdag 13. september 2012

Lyrikk

Da du dro 

Du er uvirkelig flott, du er ufattelig fin
men det er så kipt at du ikke vil si. 
At du trives i mitt nærvær 
at du savner meg sånn. 
At du velger en annen, det er helt bånn.

Jeg savner ditt ansikt, jeg savner ditt smil, 
jeg savner ditt nærvær og din gale stil!
At du ikke ble, det sårer meg hardt,
for jeg gjorde mitt beste før alt ble svart. 

Min verden er svart fylt med sorg og savn,
Spesielt etter dagen du kastet mitt navn. 
Jeg strever og strever men kommer ikke opp,
her sitter jeg i mørket mange mil i fra livets topp.

Jeg er evig forelsket i deg, mitt alt 
skulle ønske den dag i dag at vi ikke falt.
Du kastet mitt navn jeg sparte på ditt 
og i mitt hjerte vil det for evig leve fritt. 

- Eirin Martina
______________________________________________________

3 kommentarer: